Bøker
Rabaldriansen og Lille Fiskebank står i butikk
Kapittel 1. Motsatt
Rabaldrian! Rabaldrian! Hva tenker du på? Høyt over taket er himmelen blå
Øynene dine blir fjerne og små
Hvor lengter du hen og hvor vil du gå?
Du store mann! Du tykke mann! Nå er det blitt natt!
Skyene er plukket vekk, små dotter av vatt
Stjernene blinker som en hemmelig skatt
I trappa snubler noen: Det er Frøken May sin katt
En takstein oppå taket har gått sin vei, er vekk!
Rabaldriansen tenker: Nå blir taket sikkert lekk
Natten har blitt kjølig, han tar teppe på mot trekk
Har lent seg lenger fram og stirrer enda lenger vekk
Jupiter og Venus! Det er navn på stjerner det!
Hva som foregår der oppe er det ingen som kan se
Men kanskje så langt borte sitter noen og ser ned
På stolen hengt fra taket i en by et land et sted
For mannen oppi stolen virker stjernen ganske nær
Han har på seg et lite skjerf, og pledd rundt sine tær
Men ellers er han slik som nesten alle menner er:
Blir glad når det er sommer og litt trist av dårlig vær
Han kan høre noen lyder, det må være tidens tann
Blomstene har lukket seg og drømmer søtt om vann
Alle drømmere er konger i sitt eget lille land
I stroppen henger stolen og i stolen sovner han
I banken
- Dette rennet av regninger blir min ruin!
De ramler i ras gjennom dørsprekken min
Nå drar jeg til banken, det tror jeg er best
Så han dresset seg opp med sin villeste vest
- Herr Banksjef, jeg lånte no'n penger av dere
Betalte tilbake, men De vil ha mere!
De virker urimelig, skurkaktig og dum
Jeg har ikke mer, nå er kassen min tom!
- Det er bi-drag og be-drag, gebyrer og rente
Det koster å forte seg, koster å vente
Jeg takker for samtalen, min gode venn
Betal nu i kassen, velkommen igjen
Fiskebank tumlet seg taus ut på gaten
Kom hjem, lagde lunsj, men rørt' ikke maten
Han gikk til butikken, til sine to venner
Sa: - Banksjefer er noen Mumlemenner!
Ulempen ved å være trinn
Rabaldriansen tråkket opp
Trappene til husets topp
Lagde seg en kaffekopp
Og satte på litt gammelpop
Han satte seg i stolen sin
Tok luken opp for vær og vind
Han tenkte i sitt stille sinn:
- Det kler meg godt å være trinn...
Da hørte han et lite knak
Fra bjelkene i husets tak
Så løsnet stolen med et brak!
Han satt på gulvet i et vrak!
Mumlemannen kommer
Han kom til nummer fjorten
i en Mumlemannobil
Han mumlet mumlemannsk
og smilte Mumlemenners smil
Han mumlet hit og mumlet dit
og mumlet litt i ring
Og selv om alle lyttet
skjønte ingen noenting
(Og vet du ikke sikkert om hva Mumlemenner er
Så skal du få en kort og grei og fin forklaring her:
Mumlemenner mumler slik som mumlemenner må
Til allting går i surr og kluss for de som hører på
De virker alltid sikre, så man tror at de har rett
Selv om det er pølsevev og nonsens rett og slett!
Så smiler de fornøyd og stolt sitt mumlemanneglis
Da har de klart å lure no'n på Mumlemenners vis!)
Men denne Mumlemannen
var en merk'lig Mumlemann
Frøken Suse hørte sikkert
noen klare ord fra ham!
Og i et lite øyeblikk
så virket han i tvil!
Men så suste han avgårde
i sin Mumlemannobil
