Bøker
Sommerfuglbensin
VI SOM HOLDER MED FLAMMENE
Vi som holder med flammene står med kryssede fingre dypt nede i frakkelommene mens vannstrålene lager regnbuer over de tapre fasadene
Vi jubler stillferdig retter blikkene oppover da ilden slår gjennom taket og sender skyer av sot sørover sammen med trekkfuglene
Når vi går hjemover ligger restene av sirener igjen som lommerusk og bare lukten er igjen av lyset
Om nettene sover vi urolig Drømmer ingenting Og våkner i rom svarte som innsiden av en knyttneve
BOKSTAVER
Lusne litografiske lømler Seriffbehengte sleipinger
Som brukne sigaretter Forkrøplete fingre
Skrivemaskinens knekte rygg De store hvite flatenes sug Opptattsignalet i linjene mellom knoker kropp blikk
Blakk
Reis dere feiginger!
Dikt meg
BARE EN KORT MELDING
På grunn av spesielle omstendigheter
vil visse fugler
legge om rutinene
Svalene vil fly nordover
første september
av sikkerhetshensyn
Tiurleiken vil bli gjennomført under festspillene
mens spurvene får anvist et område
i indre fjelltrakter
De tyrkiske duene
vil få fri norskundervisning
og regnes med å begynne å gale
innen utgangen av neste år
Hettemåkene vil få nytt antrekk
som utarbeides av en komite
under ledelse av Åse Kleveland
Troster som trøstespiser
vil få tilbud om rehabilitering
i landlige omgivelser
og diverse småfuglarter
vil bli integrert
gjennom et storredeprosjekt
i utkantene av byene
mens linerla endelig kommer i farger
Gjerdesmutten (troglodytes troglodytes)
har inntil videre
fått portforbud
på grunn av
spesielle omstendigheter
Nå følger melding om fiske
APPARAT
vi tilkalles av reparatøren
han som kikker over halvsirkelbrillene
med sitt månelysblikk
han med hendene
som roer seg om verktøyet
instrumentene av metall og glass
lukt av olje og bakelittsmuler
han vil sikkert aldri svare
på hvorfor han har pil og bue
på veggen
vernesko
når alt han eier
veier mindre enn cirka ett hekto
et Norgesplaster
over tattoveringen
eller såret på overarmen
han kikker gjennom disse brillene
på sine egne hender
varsomt formet
som et lokk
over et lite apparat
vi ikke ser
knapt kan høre
ute er det skiftende skydekke
du har nesten lyseblå øyne
og stryker en finger forsiktig
over innsiden av min venstre hånd
BYGNING
Den nyfødte gråter
over møtet
Krafser med fingerneglene
ikke større enn fyrstikkhoder
mot den huden han kan finne
Den uforståelige kjærligheten
strømmer mot ham
som en vond drøm
han ikke kan våkne fra
Det plutselige sjokket
av at mørket hadde en søster
De trenede bevegelsene
overalt
De lærte lydene
Flak for flak
legger det seg rundt ham
omfatter ham
til han ligner
en bygning
MISTENKT
Når de omsider kommer
på døra
Vennlige menn
Mordere
Tar jeg dem vel i mot
Byr på kaffe de høflig avslår
De tror meg
Selv er jeg usikker
Hva gjorde jeg egentlig natten mellom 5. og 6.?
Jeg husker det
kan ikke fortelle
kan ikke det
Hva ville det bli av meg da?
LILLEBROR
Vi er så stygge
allesammen
Alle de små sårene
har dannet
et svart sugende hvelv
Alt som selges
er innpakningspapir
bomull
kosmetikk
Det svarte har så mange nyanser
Rommene er så store
Men noen steder er ditt likt mitt
Vi vil aldri få vite
hva som finnes
der inne
Vi må alltid forsøke
Livet er tøft, lillebror
men vi er tøffere
JEG HAR
Jeg har gjemt hemmelige ord
og magiske tegn
i landskapet av kroppen din
Jeg har risset dem inn
skjult dem i daler bak berg
laget skulpturer
på sletter
gjemt bittesmå perler i store skoger
hvisket hellige besvergelser
i kløfter og folder
hengt opp stjerner for å finne veien
og lagt igjen biter av hud
til kaldere dager
Er det noen som tyder mine koder?
Finner mine gjemmesteder
og krysser veier jeg har gått opp?
Eter perlene som druer
tenner sigaretter på stjernene
spytter ut huden?
Deler av meg vet jeg ikke hvor er
de ligger som avfall
i to fremmede kropper
KJÆRLIGHETSSEDLER
Som en latinsk ordbok
gir du meg overraskelser
om signalenes opphav
Mine stjålne effekter må
leveres tilbake
og ingen vil løse inn
tilgodelappene
Men jeg kaster dem ikke
Å nei
jeg kaster dem ikke
Når alle hemmeligheter
har blitt avslørt
bevegelsene kartlagt
og fortidene kartotek
er de gyldige
som kjærlighetssedler
innløsbare i hard valuta
VAKKER
Jeg var et insekt
krabbende
vingeløs
Hylende der
det skulle ropes
Skjelvende
var jeg
ristende
der ordet
balanse
rolig skulle
artikuleres
som knekkebrød
Min fulhet
var så åpenbar
at jeg duknakket
godtok betegnelsen
morder
De støyende
uanmeldte
samtalene etter midnatt
til fremmede
Styggere enn dikt
Tåpeligere enn dagens tilbud
bøttene
Reddere enn søppel
Rive ut
favorittsidene
i samlingene
Selv kunne jeg bare
forakte
skjønnheten
fordi den var
alt for
grusom
Et av mine ville
nattehyl
gatelangs på vei for
å drepe
vekket deg
duvende
en fremmed
med tunge øyelokk
åpnet du døren
og spurte om jeg ville ha
melk i kaffen
og sa jeg var vakker
